Symbol (2009), Japan, Regi: Hitoshi Matsumoto

Meningen med livet?

Jeg liker sære filmer, og Symbol av Hitoshi Matsumoto er en veldig sær film.
En mann (spilt av regissøren selv) våkner opp i ett hvitt rom med masse knapper i taket og på gulvet. Han skjønner ikke hva som foregår og trykker på knappene. Når han trykker på disse knappene kommer det alt fra sushi, spisepinner, en løpende afrikaner, et twister-spill og masse annet for å nevne noe. Matsumoto ser skikkelig dum ut i den barnslige pysjen sin. Han spiller også ganske dum, Det er veldig artig å se hvor tåpelige beslutninger han tar. Det er også gøy når knappene har virning på det som skjer i den virkelige verden. Man kan lure på om det rett og slett handler om at vi må leve med vår skjebne og at vi også må leve med det tilfeldige.
Filmen er utrolig pen å se på. Samtidig som det er sært å se på, så hjalp det hvite rommet meg med å slappe av under filmen.
Vi får også en annen historie om en middelaldrende Meksikansk Wrestler. Og det er veldig fint, for det blir en form for pauseinnslag som balanserer det vi ser i det hvite rommet så det ikke blir kjedelig.
Nå har jeg sett alle filmene til Matsumoto. Jeg likte ikke Scabbard Samurai noe særlig, den ble temmelig døll. Big Man Japan likte jeg ganske godt, R-100 var også kjempegod, men helt ærlig så må jeg si at Symbol nok er hans beste så langt.
Det som er fint med filmen er det at man spør seg selv, er det noe mening her eller er det ikke noe mening? Er det meningen at seeren skal tolke det selv? Er vi mennesker dumme? Skal man akesptere skjebnen man har fått? Det er nettopp det som appelerte til meg med denne filmen. Enten det er en mening eller ikke, så er dette en film som rett og slett er så fantastisk underholdende som tuller med hjernen din. Og det er aldri dumt når en film for deg til å tenke, eller at en film gir deg en følelse. Og jeg fikk en veldig sprø følelse av denne go'filmen her.