Kumiko the Treasure Hunter (2015), USA, Japan, Regi: David Zellner

Skattejakt i snøføyka

Kumiko spilles av Rinko Kikuchi, hun er kanskje mest kjent som det kvinnelige motstykket i makkverket Pacific Rim (pen og se på den filmen, men historie var ræva). Kumiko er en 29 år gammel kvinne som finner en VHS av filmen Fargo og blir overbevist etter å ha tittet på den, at filmen er et kart for å finne en skatt. Dette tar Kumiko på en reise fra Tokyo til det nokså mye kaldere Minnesota.

Kumiko er en veldig ensom og introvert dame. Hun blir  skikkelig dårlig behandla av sjefen (Nobuyuki Katsube) og de andre jentene på jobb. Jeg kjente meg godt igjen i Kumiko, i og med at jeg ganske så ofte er en introvert jævel selv. Jeg synes Kikuchi spiller utrolig bra som Kumiko. Får tydelig frem hvor isolert hun er og hvor mye hun lever inni sin egen verden. Man får skikkelig sympati med henne, selv når hun gjør ting man kanskje ikke burde gjøre. Det her er en kvinne som så lenge har blitt kuet, at man heier på henne når hun endelig slår tilbake. Om hun finner skatten eller ikke skal ikke jeg si noe om, men det blir en smått snodig tur og hun møter på en del naive folk underveis, blant annet en politimann (spilt av regissøren selv David Zellner) som prøver å hjelpe henne. Man føler gjennom hele filmen at Kumiko virkelig prøver å komme seg bort og forsvinne fra sin meningsløse virkelighet i Tokyo.

Kumiko the Treasure Hunter kan til tider nesten virke som en Cohen-brødrene-film, med karakterer som tenker og handler på en måte som ville virket helt irrasjonelt i virkeligheten. Ofte så er det jo også ganske ensomme karakterer i filmene dems også. Det morsomme er at David Zellner har lagd filmen med broren Nathan Zellner. Han bidrar med manus og som produsent. Så de virker litt Cohenske.

Kumiko the Treasure Hunter er utrolig pen å se på. Veldig fint foto og det ser rett og slett nydelig ut når Kumiko vandrer rundt i snøen.

Denne filmen likte jeg godt, og kan anbefale den til hver og en som liker filmer som er som en blanding av Cohen-brødrene og snodig japanske filmer som Turtles Are Surprisingly Fast Swimmers. Jeg fant den kjempefin og sjarmerende.