Minions (2015), USA, Regi: Kyle Balda og Pierre Coffin

MACARON!

I Minions møter vi Minionsene før de ble hjelperne til Gru i Despicable Me-filmene, der de er på utkikk etter en skurk de kan være håndlangerne til. De finner en, nemlig verdens første kvinnelige super-skurk, Scarlett Overkill (Sandra Bullock). Scarlett er litt av ei kjerring, hun er rett og slett en skikkelig dust mot Minionsene. Men hun får senere som fortjent.

De søte skapningene kommer opp i morsomme og rare situasjoner. Den morsomste for meg er bankraner-familien de haiker med. Det er noen festlige øyeblikk i Minions, mens det også er mye som virker som tidligere oppgulp. Jeg har sagt det før om andre animasjonsfilmer, hvorfor må alt være så likt? Men for all del Minions er underholding. Barna i kinosalen koste seg og lo som bare det. Men jeg føler likevel at filmene denne er en prequel til likevel var mer artige enn denne. Selv om det var artig med den Beatles-referansen når de er i England.

En ting jeg likte godt med Minions, var soundtracket. Det er musikk som er helt tidsriktig for filmen som foregår på 60-tallet. Så bra jobba der.

Animasjonen har jeg ikke så mye å si på. Det er Dreamworks, så man vet veldig godt hva man får når man setter seg ned med en film der i fra. Bra animasjon som sjelden går bort i fra seg selv. Mye store øyne og tynne ben hvertfall.

Men Minions er en helt grei film, som definitivt kidsa vil like. Og vi voksne får bare kaste oss med på lasset og la oss i alle fall underholde av dette.

The SpongeBob SquarePants Movie (2004), USA, Regi: Stephen Hillenburg og Mark Osborne

Galskap under vann

SpongeBob og Patrick må finne Kong Neptunes krone slik at de redder livet til Mr. Krabs, på veien møter de en rekke hindringer.

Jeg har aldri sett noe særlig av SpongeBob-serien, alltid følt at det har virka litt for barnevennlig. Men etter å ha sett denne filmen, så tror jeg jammen meg at jeg skal gi serien en ny sjanse. Humoren her funker veldig godt både for voksne og barn, det er til og med noe humor som bare voksne skjønner. Jeg lo veldig godt mens jeg så på dette her. Det er et rimelig sært univers med noen veldig sprø karakterer. De er også til tider ganske dumme. Og en del vil kanskje synes at de er så dumme at det blir slitsomt. Men for undertegnede var det bare artig.

The SpongeBob SquarePants Movie handler mye om at man skal godta den man er og ikke tenke så mye på hva andre mener at du skal være. Jeg er også veldig glad for at filmen er så pass tullete, jeg begynner å bli lei av slike animasjonsfilmer der en upopulær underdog går gjennom masse trist og så redder dagen, det er så kjipt når det blir så seriøst. I SpongeBob er det renspikra tull og masse av det også. Definitivt en film som er kul for voksne og for de litt eldre barna. Er også en kar som har en cameo som ihvertfall jeg synes var morsom.

Destino (2003), Frankrike, USA, Regi:Dominique Monfery

Rar reise

Destino er en animert kortfilm som egentlig var ment som et samarbeid mellom den surrealistiske kunstneren Salvador Dali og Walt Disney i 1946, filmen ble skrinlagt med bare 20 sekunders film lagd.

Derfor var det en sann glede i 2003 da Destino ble sluppet løs, moderne animatører satte sammen en syv minutter lang kortfilm basert på ideen til Dali og Disney. Og man kan trygt si at det er verdig både Disney og Dali.

Vi følger en vakker kvinne som vandrer av gårde på utkikk etter sin tapte kjærlighet. Underveis skjer mye rart. Maur kommer ut av en hånd og forvandles til syklende Franskmenn for å nevne en ting. Kvinnen blir også blant annet forvandlet til et løvetann-blad. Om hun finner sin kjære er ikke noe jeg skal svare på her, men kan jo si at det er en veldig rar reise vi er vitne til, og det finnes nok ikke bare en måte å tolke alt det rare som skjer i denne sære kortfilmen. Det er noe veldig drømmende over det hele.

Man kan trygt si at filmen er som å se et Dali-bilde i bevegelse sauset inn med litt god Disney-animasjon. Det er stort sett gammeldags animasjon, men dukker opp noe digitalt her og der. Det er vel dette man kan kalle vakker surrealisme. Musikken i filmen er en sang som er veldig gammeldags-disney.

Destino er veldig kul hvis man er ute etter en rar, men samtidig vakker film som har en helt fantastisk animasjon.

Se filmen her

Vincent (1982) USA, Regi: Tim Burton

Hurra for fantasien!

Vincent er en animert kortfilm som jeg faktisk ikke hadde hørt om før, men kom over den da jeg søkte etter gode kortfilmer. Litt rart jeg ikke hadde hørt om den i og med at jeg føler jeg har ganske god oversikt over regissøren Tim Burton og hans filmer.

Vincent handler om gutten Vincent Malloy som heller skulle ønske at han var horror-legenden Vincent Price. Det er også veldig artig at Tim Burton fikk med seg Vincent Price til å ha fortellerstemmen i filmen. Stemmen til Vincent Price gir filmen en skikkelig god atmosfære. Han forteller på rim og det skaper en veldig Edgar Allen Poe-følelse hele veien gjennom. Det er ikke noe dialog i filmen, kun den fantastiske stemmen til Price.

Gutten bruker fantasien til å gjøre om dagligdagse ting til noe rett ut av grøssere. Som fels at han tenker at katten er et Frankenstein-eksperiment eller å gjøre slektninger om til voksdukker.

Animasjonen er veldig stemningsfull, man kan se det som forgjengeren til animasjonen man finner i filmer som Nightmare Before Christmas. Liker godt at det er i svart/hvitt, det gir det en mye mer horror-stemning. Filmen er likevel veldig leken der man går inn i guttens fantasi. Og det viser tydelig hvordan det er for barn når de lever seg inn i fantasien. Kan jo på en måtte si at det er en hyllest til fantasien.

Denne kan jeg anbefale til alle som liker animasjon og som vil ha en sjarmerende film. Og igjen, stemmen til Vincent Price er i en egen klasse.

Shaun the Sheep Movie (2015), Regi: Mark Burton og Richard Starzak, England

BÆÆÆÆ!

Shaun the Sheep Movie er en film jeg hadde null forventninger til. Jeg så den sammen med sønnen min på tre. Jeg har sett lit av Shaun the Sheep-serien og synes at dette er så ufattelig kjedelig. Men barna liker det så hva vet vel jeg.
Jeg skal nå ikke påstå at dette er en fantastisk-film. Men den var ikke så verst heller. Var noen scener som faktisk også funket veldig fint for både barn og voksne. Fikk litt Wallace and Gromit følelse til tider. Animasjonen er også litt Wallace and Gromit light. Ikke sånn kjempebra, men en oppgradering fra Shaun-serien.

Historien i Shaun-filmen er helt ok. Shaun og dyra mister bonden i storbyen og prøver å finne han igjen, samtidig som de må hanskes med en slem dyrefanger. Greit nok. Men jeg savner litt at animasjonsfilmer våger å lage noe nytt istedenfor den samme historien igjen og igjen og igjen.
Men for all del Shaun the Sheep Movie er  trivelig og akkurat passe koselig familie-underholdning. Og jeg tror spesielt barna kommer til å kose seg.

Escape from Hellview (2011), Israel, Regi Hadas Brandes

:

Helvetes sirkus

En gutt legger seg for kvelden. Etter at moren har gått fra rommet, blir han lukket med av en klovn til et sirkus der gutten tror han skal være med på noe morsomt. Men han blir snart trukket inn i en skummel verden med ekle klovner og noen fæle menn med masker. Han er rett og slett i et helvete. 

Jeg synes animasjonen i denne kort-filmen var veldig fin. Det ser ut som barnetegninger, Minte meg litt om Ernest og Celestine. Men jeg synes også animasjonen passet bra da det skulle bli skummelt også, skyggene kommer fint frem og man ser god kontrast til det snille og det onde. 

Historien synes jeg ble litt vel typisk. Er så og si ingen som kommer til å bli overrasket i det hele tatt. Det var også irriterende at rulleteksten kom samtidig som filmen ikke var helt ferdig. Det var bare teit. 

Men filmen skal ha for at den var veldig stemningsfull og for animasjonen som jeg likte veldig godt.

Se filmen her!

Cat Soup (2001), Japan, Regi: Tatsuo Satô

Psykedeliske katter!

Cat Soup er basert på en manga.
En katt drar på en reise med sin søster for å redde hennes sjel. Det er så og si det jeg kan komme frem til at denne filmen handler om ut i fra hva jeg så og ut i fra hva jeg har lest om den.

Men for meg så er ikke handlingen det jeg blir mest revet med av her. Det som fenger meg er at denne filmen er en skikkelig mind fuck. Den er så sær at jeg nesten ikke har ord. Man møter på alt fra griser med glidlås, til et sirkusnummer der en katt blir delt i to, og ja det er en blodig affære.
Dette er en film som er noksådyster til tider, hadde nesten lyst til å ta meg en ordentlig dusj etter jeg hadde sett den. Det er nokså sprøtt å se en så dyster og fæl film med to søte katter (dere veit at jeg liker katter nå vel?).

Man rekker heller aldri å bli lei av særhetene heller i og med at filmen varer en halv time. For min del kunne jeg sikkert sett på dette i en time i alle fall, men det er nå godt at filmen ikke på død og liv holder på i det uendelige, en del filmer kan lære litt av det, spesielt japanske filmer, både live action og animerte har en tendens til å hale ut tiden alt for mye.

Så se denne hvis du vil hoppe på en psykedelisk og megasprø reise, der du vil lure på hva som skjer og fundere på om det er en mening bak dette eller ei.

Son of Batman (2014), USA, Regi: Ethan Spaulding

Som far, så sønn...

Son of Batman er en animasjonsfilm der Ra's al Ghul myrdes av skurken Deathstroke og hans menn, som tar over Ra's' fort. Hans datter Talia og barnebarnet Damian flykter. 

De flykter til Gotham City der Damian må bo sammen med sin far, Batman. 

En forsker har blitt kidnappet av Deathstroke, og Batman og sønnen (som er den nye Robin) må finne han før alt går galt.

Son of Batman er i likhet med andre Batman-animasjoner ikke i nærheten av tegneseriene. Og det er to store grunner til det. 

1) Animasjonen er rett og slett ikke bra nok, den er ikke dårlig, men det er så stivt og man føler at man heller bare har lyst til å finne fram tegneseriene. Lukter litt samlebånd av animasjonen i denne. 

2) Historien er ikke så veldig bra. Jeg synes ikke det blir spennende nok og se om Batman klarer å finne forskeren og om han klarer å stoppe Deathstroke. Har hørt det alt for mange ganger før, og det er heller ikke gjort på noe nyanserende måte. Det er litt morsomt å se hvordan drittungen Damian og den gravalvorlige samspiller, men jeg synes de kunne tatt det enda lenger og gjort det morsommere.

Stemmene i filmen er heller ikke mye å rope hurra for. Jeg følte ikke at dette var dyktig stemmeskuespill i det hele tatt. 

En ting skal filmen ha, den tørr å vise blod. Det synes jeg ofte animasjonsfilmene om Batman har vært feige med. Kudos til det altså.

Det er noen kule action scener her, og filmen har jo et ganske raskt tempo. Likevel, til tross for at filmen var litt over en time, føltes det som om den varte i to. 

Jeg føler kanskje at målgruppen for denne filmen er 12-åringer. Med unntak av blodet, så ble dette rimelig tamt for min del. Kanskje det hadde funka bedre som en lengre tv-serie. 

Big Hero 6 (2014), USA Regi: Chris William og Don Hall

Sjarmerende robot!

Big Hero 6 handler om gutten Hiro som er lidenskapelig opptatt av roboter. Han er en smart gutt som finner opp småroboter som kan gjøre verden til ett bedre sted. Men det er også andre som er interessert i denne teknologien, andre som kanskje ikke har like gode hensikter.
Big Hero 6 vant Oscar for beste animasjonsfilm, noe som selvfølgelig ikke var overraskende i og med at Disney eller Dreamworks alltid vinner i denne kategorien (brown-nosing anyone?).
Jeg hadde hørt mye positivt om denne fra folk som hadde sett den. Men jeg må si at jeg ble skuffet.
Det er jo den samme gamle historien vi har hørt igjen og igjen. Godhjerta gutt med lav selvtillit, tar seg sammen og blir en helt. Dette er grunnen til at jeg er ganske lei sånne filmer, det blir så likt. Karakterene her er helt greie de. Men jeg føler at jeg brydde meg med om roboten Baymax enn Hiro og de andre i Big Hero 6 teamet. Baymax er en søt og naiv-robot, veldig sjarmerende. Scenen der han gir Hiro enn knoke var søt. Filmen er underholdende, ikke dårlig det her, det er bare at det kunne blitt så mye bedre. Jeg hadde faktisk likt å se litt mer robotkamper slik det var i starten. Skurken synes jeg var med litt for lite, kul twist med han (skal ikke si noe mer om det), han kunne også vært sprøere, men alt i alt en bra grei skurk. Det var en del action her, og det er artig at Disney har valgt å la seg inspirere av robot-animer.Slutten syntes jeg ble veldig forutsigbar.
Animasjonen er pen å se på og det er noen rimelig pene bilder her, så kan ikke si noe på det, det er jo Disney, så de har jo råd til det.
Så alt i alt en underholdende film som ikke når helt opp, mye på grunn av at det ikke er så mye nytt. Men søt robot.