Weird Science (1985), USA, Regi: John Hughes

Frankensteins skjønnhet

Weird Science  er en film fra det glade åtti-tallet. Den er regissert av mesteren av ungdomsfilmer, John Hughes. Jeg er veldig glad i åttitalls-filmer. De som kjenner meg stusser kanskje på dette i og med at jeg er 88-modell, og da ikke husker noe fra åtti-tallet. Men gi meg en åtti-talls film any given day og jeg blir glad.

Weird Science handler om nerdene Gary (Anthony Michael Hall) og Wyatt (Ilan Mitchell-Smith) som er to veldig upopulære gutter på skolen. De blir plaget av bøller og får ikke noe oppmerksomhet fra jentene.

En kveld bestemmer de seg for å lage et dataprogram der de kan få svar på alt om jenter. Men lynet slår ned i dataen og plutselig har de kvinnen fra sine drømmer foran seg. De gir henne navnet Lisa. Lisa spilles av Kelly LeBrock, fin dame det der. Hun spiller forøvrig også i Hard To Kill (1990) med selveste steinansiktet Steven Seagal, en film jeg ikke gidder å anbefale.

LeBrock er veldig sjarmerende, sexy og smart i denne rollen som guttenes Frankenstein-eksperiment.

Sammen finner guttene og Lisa på sprell, de drar på byen, kjører raske biler og har en gigantisk fest. 

I løpet av filmen må Wyatt ta et oppgjør med sin jævlige storebror som festlig nok spilles av godeste Bill Paxton. En skikkelig militant drittsekk som man bare vil se det gå dårlig med.

Er også festlig at Robert Downey Jr. spiller en av bøllene i filmen. 

Det er også en artig Mad Max-referanse her også, Vernon Wells dukker opp i en veldig kul cameo for å si det sånn. 

Mye av budskapet til filmen er at man skal være glad for at man er den man er og at man ikke skal behøve å forandre seg for å bli bedre likt. Synes filmen virkelig ta opp dette med ungdommer som sliter med sin identitet og hvor vanskelig det faktisk det kan være og ikke være blant de kule. 

Filmen er som en 80-talls/ungdomsversjonen av Frankenstein. Det er også en film med en del humor, igjen er det dette med den gode og varme humoren fra 80-tallet som veldig ofte treffer meg.

Weird Science er kanskje ikke en like god film om ungdom og identitet som The Breakfast Club (1985) av samme regissør. Den blir rett og slett mer tøysete. Men det er likevel en veldig god film i mine øyne. En komedie som traff meg rett i sjela for å si det sånn.